Artikkelen må sies å være vitenskapelig uforsvarlig og full av feil. Dette representerer en tilnærming vi har beveget oss bort fra. Riksen har på sin nettside uttalt at barn med CI ikke kan oppnå normal hørsel, uansett hvor mye hørselstrening de gjennomgår. Artikkelen nevner dette også, men overskriften og introduksjonen skaper en annen oppfatning. Døve kan ikke oppnå normal hørsel med CI. Det er først på slutten av artikkelen at det blir nevnt, men nesten som en bisetning.
Vi finner det opprørende at tegnspråk ikke blir nevnt i artikkelen. Det påpekes på slutten av artikkelen at det er stor variasjon blant barn på hvordan CI fungerer, så innrømmer artikkelen indirekte at de gambler med barns liv. NDF mener at barn må få tilgang til både CI, talespråk, tegnspråk og hørselsteknisk utstyr fra fødselen av. Ved tidlig tilgang til alle hjelpemidler kan barn utvikle både tale- og tegnspråk. Det er dette som er riktig språkstimulering. Det bidrar til at de blir tryggere på seg selv. Vi har nok av vitenskapelige artikler som sier at tegnspråk hjelper på talespråk.
Ved å kun lære ett språk, risikerer vi at barn lider av språkdeprivasjon. Vi har jevnlig dialog med skoler som underviser i tegnspråk. Disse skolene tar imot elever som har vært integrert i nærskoler de første årene. Dessverre mislykkes mange av disse elevene og ender opp på tegnspråkskoler. Disse elevene har språkdeprivasjon. For dem er det egentlig allerede for sent. De ville ha unngått dette hvis de hadde fått tegnspråk sammen med talespråk fra fødselen av. NDF ser nå på flere muligheter til å følge opp artikkelen, for den kan ikke stå uimotsagt.
Stillheten er brutt for alltid: Nå kan døve barn høre
Helgen 3.–5. november samlet en engasjert gruppe seg til årets arbeidslivsseminar på Ål Folkehøgskole og kurssenter for døve.
Seminaret bød på en rekke interessante foredrag, blant annet om fagforeninger og tariffavtaler ved Fagforbundet Sondre Uteng Olsen, og tips om hvordan skrive en effektiv søknad og CV av Adriana Fjellaker. Hovedverneombud Petter Kihle Halvorsen ga en grundig innføring i HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) og arbeidsmiljøloven.
Hanna Cederström fra Signo arbeid og deltagelse delte informasjon om organisasjonens tilbud for arbeidssøkere med hørselsutfordringer. Avdelingsleder og sykepleier Tom Harald Isakka-Dahl ga også en inspirerende presentasjon om sin egen karrierevei, fra starten til dagens lederposisjon. Han delte også innsikt i hva han ser etter i søknader og CV-er.
Deltakerne var svært aktive gjennom hele helgen og stilte mange spørsmål til foredragsholderne. Samlet sett var consensus blant deltakerne at helgen var både informativ og spennende. En flott og givende opplevelse for alle involverte.
Grunde Almeland fra Venstre har sendt skriftlig spørsmål til Lubna Boby Jaffery. Han spør om hvordan statsråden skal følge opp utfordringer og forslag til tiltak fra NOU 2023:20 Tegnspråk for livet.
Lubna Boby Jaffery forteller at utredningen er sendt på høringer og blir fulgt opp. Videre sier hun at det konkrete arbeidet starter etter høringen er avsluttet, 15. januar 2024.
Norges Døveforbund reagerer på svaret fra Lubna. Det er ikke bra nok! Vi minner om at Språkloven gjaldt fra 1. januar 2022, og Regjeringen har plikt til å følge opp. Vi har ventet lenge nok. Vårt forslag til oppfølgning er å øke tilskudd med 20 % til organisasjoner som mottar midler til tegnspråkfeltet.
Vi jobber med vårt høringsinnspill til NOUen, og skal ha dialog med de relevante departementene og Stortinget.
I denne situasjonen vi er i nå ser det kanskje rart ut at vi støtter tolkenes aksjon. For hvem er det som lider? Jo, det er de døve. Det hagler inn med tilbakemeldinger fra døve og hørselshemmede som ikke får tolk. Det er virkelig vondt å høre hvordan dette skader miljøet vårt.
Generalsekretær forteller på tegnspråk
Statistikken viser ikke alt
Vi har jobbet lenge for å få noe konkret å vise til. 10 300 udekkede oppdrag er virkelig bare toppen av isfjellet. Det er en statistikk som er massert og justert for å se så bra ut som mulig. NAV trenger å vise til høy dekningsgrad og politikerne trenger å se at systemene fungerer. Men statistikken viser dessverre ikke alle avbrutte studieforløp, sykemeldte ansatte eller mennesker som velger å ikke delta i sosiale sammenkomster. Den viser heller ikke avlyste møter fordi man ikke får tolk. Da sier statistikken at tolken er avbestilt. Eller hvor man bare får tolk til deler av et kurs. Umulig for en hørselshemmet å forholde seg til, men statistikken viser at brukeren har valgt å avbestille når man melder seg av kurset. Dette er et stort problem. For folkehelsen og for demokratiet. Men 10 300 er et tall som våre folkevalgte må forholde seg til. Derfor er vi glad for å ha noe konkret å vise til. Og da er det et slag i ansiktet når Tomas Norvoll, statssekretær i arbeids og inkluderingsdepartementet fra Arbeiderpartiet, peker på at statsbudsjettet er ferdig, vasker sine hender og sier det er ingenting de kan gjøre.
Så vi skylder Tomas Norvoll og alle dere som virkelig lider der ute en statusrapport. Dette er det vi vet: Frilanstolkene har alt for dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Frilanstolkene står for 75 % av tolkede timer for NAV og de dekker helt essensielle deler av vårt behov for tolk fordi de er mer fleksible, kan jobbe til ukurante tider og er mer fristilt enn de fast ansatte. Flere fast ansatte tolker løser ingen av disse utfordringene. Døve og hørselshemmede blir en sårbar gruppe når mangel på tolk blir en belastning. Alt for mange finner andre løsninger uten bruk av tolk og dette er stikk i strid med alt Norges Døveforbund jobber for. Vi jobber for at flere døve skal få en utdanning, at flere døve skal komme til orde i politikken, i samfunnet og i arbeidslivet. Vi jobber for at døve skal føle seg inkludert og at vi skal bli mer synlig.
Vi har pekt på noen av konsekvensene tolkemangelen gir, og vi har vist personene som blir rammet med videosnutter i våre kanaler. Vi har deltatt i høringer og møter med politikerne. Vi gjennomfører arbeidsdagen vår på best mulig måte nå, uten tolk. Og vi blir avspist med politiske omformuleringer og babbel når vi krever et svar. Om NAV sin statistikk blir bedre løser den ikke det grunnleggende problemet: At døve og hørselshemmede blir undertrykket og diskriminert. Flere tolker løser ikke på magisk vis alle utfordringer man møter fordi man er hørselshemmet. Men vi må senke terskelen for at en minoritet i Norge skal få mulighet til å delta i samfunnet.
Vi gir oss ikke!
Vårt tydelige budskap er: Vi gir oss ikke! I et mediebilde med grusomheter i alle verdens hjørner og i en tid med store økonomiske usikkerheter, politiske ustabilitet og andre utfordringer som står i kø, må vi ikke tråkke på de minoritetene som blir skadelidende fordi vi ikke blir hørt. Vi gir oss ikke!
Vi oppfordrer alle døve og hørselshemmede til å fortsette å bestille tolk, selv om dere vet at dere ikke får. Statistikken er det viktigste våpen mot byråkrater. Fortsett å møte opp uten tolk når tolken må avlyse. Ja, det er ubehagelig, men vi må stå sammen om dette. Fortsett å be om bedre løsninger. Ingen tjener på at vi holder kjeft!
100 % dekket
Vi har en samleside med alt du trenger å vite om denne kampanjen. Her forteller vi bakgrunnen for demonstrasjonen, lenker til mediesaker, bilder fra demonstrasjonen og mye mer.
I forrige uke leste vi hos NRK at et statlig beløp på 20 millioner kroner skal hjelpe barn og unge med særskilte behov til å lære bedre på skolen.
– Det høres ganske mye ut, men er ikke nok. Vi har ikke lærerveiledninger eller tegnspråklige læremidler, sier Elisabeth F. Holte. Saken ble først publisert 27. oktober, og på fredag 3. november forklarer Elisabeth problemstillingen hos Distriktnyheter Rogaland. Videoen er tekstet.
